Nå er endelig sidene til bandet vårt, Monophobe, klar til bruk. Her følger en beskrivelse av den tekniske løsningen vi har brukt her:
Vi bruker en litt annerledes måte å bruke MovableType på, et system som tradisjonelt blir brukt til typisk blogge-siter. All informasjonen blir lagt inn i MT-systemet, men kun kategorien Nyheter vises på førstesiden. Undermenyer er lagt som egne kategorier, og underkategorier blir lagt inn som redigerbare poster. F.eks. et demoalbum legges inn som en sak i kategorien Musikk. I posten legges sangene inn i et CSS-stylet template som inneholder et cover og metainformasjon om selve sangen. Tittelen linkes til en nedlastbar MP3.
Selve siden bruker absolutt cutting edge CSS, hvor visse ting kun vises i Safari 1.1. under Mac OS X 10.3. Vi forventer at andre browsere begynner å støtte tekstskyggene og de transparente bakgrunnene snarest. Men selv om siden definitivt ser best ut i Safari 1.1, vil den også flott ut i andre browsere som støtter CSS. Den kan også skaleres ganske kraftig ned i bredden for smalere skjermer, som f.eks. mobiltelefon. Den utstrakte bruken av CSS gjør også at siden blir superlett og lastes ned på null komma svisj. Hvis du vil se hvordan ting ser ut i Safari 1.1, har vi et screenshot av siden og et av en link-rollover her.
Monophobe er et pop/rock-band bestående av eksil-bergenserene Angelo Cannavo og Erik K. Veland. De skjønte at de hadde andre ting til felles enn interesse for det motsatte kjønn da de kom i samme klasse på det som før i tiden het gymnaset (men het Videregående Skole allerede da, vi er ikke så gamle). Erik mekket elektroniske hakkelyder på macen sin og skrev tenåringsangst-tekster, mens Angelo skrev og komponerte poplåter inspirert av Beatles og McCartney. Snart hadde de allerede satt sammen sin første demo-CD, Arrows & Drawings, hvis tittel kom av Eriks aktiviteter i mattetimene på videregående.
Navnet Monophobe, som er en unormal redsel for å være alene hvis man skal gå etter ordboken, men som vi i mangel av kompetente ordbøker trodde vi hadde funnet på selv, ble demokratisk stemt fram av allmennfagklassen vår. Vår egen definisjon er redsel for å bli ensporet, noe som reflekteres i musikken vår. Fra de første spede lydene på portastudio-innspilte Arrows & Drawings gjorde vi et kjempehopp musikalsk til neste demo-CD Waste of Sound, der vi blant annet hentet inn gjestevokalister (med vekslende hell). Waste of Sound inneholdt mange vennehiter, deriblant bigbeat-inspirerte Free Me, sommerpoplåten Why Does Everybody Hate Me? og Ordinary Lifestyles, som alle ble spilt på Roxrevyen til Marit Karlsens entusiastiske erklæring av platen som "sommerens mest sjarmerende demo". Dette var sommeren 2000.
Etter dette stoppet Monophobe opp til tross for lovord og stort potensiale. Erik flyttet til Oslo for å søke lykken som webdesigner og Angelo flyttet til Halden for å være kjæreste og studere for å bli lærer. Mens Angelo fortsatte å utvikle seg som musiker, ble Eriks musikkhobby skjøvet litt tilbake til fordel for nye interesser som design og video og kjærester. Men i våres tok skjebnen en uventet vending (som skjebnen har for vane å gjøre), og Angelo flyttet inn sammen med Erik i kollektivet Verdens Navle. Angelo befinner seg nå i god avstand for et musikksamarbeid.
Og planene og ambisjonene er her igjen: musikkvideoer, demo-EP, oppdateringer av gamle låter, og målet om å spille på årets Lost Weekend. Så langt er vi kommet til en halv musikkvideo og en tribute-låt. Men vi har fått opp hjemmesidene våre og fått innstallert all musikkprogramvare. Vi er klare for en ny økt.